Munchs Napoleonskake

Omtrent sånn...

Mye kan sies om min oppvekst i Bodø, og mye skal jeg la være usagt. Men der i byen lærte jeg i alle fall hvordan en Napoleonskake (men stor N) skulle være: størrelse, farge, konsistens og ikke minst smak. Historien som jeg nå skal fortelle er gammel, og skuffelsene siden har vært mange. Men den er nødvendig for at du skal kunne anerkjenne min autoritet på feltet.
Jeg bodde fortsatt hjemme hos mine foreldre, men hadde så smått begynt å tjene noen slanter gjennom lørdagsjobben på Samvirkelagets elektrobutikk. Jeg var alltid nervøs når jeg som sistemann entret kafeen etter jobb. Hadde de fortsatt Napoleonskaker? Denne lørdagen måtte det ha vært rikelig. Jeg hogg inn min første, ledsaget av en Cola, og satte innpå nr to. Gunnar kunne ikke tro det han så ettersom han ikke kom seg gjennom sin – så store var de. ”Jeg kunne lett spist 10”, utbasunerte jeg. Det ble stille rundt bordet der Gunnar utfordret min ære som livsnyter. Pengene i lomma ville akkurat rekke, så jeg hadde ikke noe valg. 30 minutter senere var ytterligere en Cola helt innpå i selskap med 8 Napoleonskaker. Jeg vant veddemålet og kunne innkassere gevinsten -Napoleonskake nr 11.
Det skal være usagt om det er tiden eller geografien som har skylden for det de kaller napoleonskaker i dag. Sett opp mot global oppvarming og andre storpolitiske spørsmål er dette en tapt sak, og glemt – til og med for meg. Inntil i dag.
Vi møttes en gjeng for å følge omvisningen på Munch-museet med påfølgende besøk i kafeen. I køen foran kassa blunket den til meg. Samme farge, nesten samme størrelse. Som evig optimist kunne jeg ikke annet enn prøve. Satte meg vel til rette, måtte nøye meg med teskje ettersom de ikke hadde kakegaffel. Vippet den over, delte den i to med halvparten av kremen på bunn, halvparten på topp. Bunnen går alltid først.
Hvordan den smakte? Vel dette var dagens lysglimt så kan du jo reflektere over det, eller ta deg en tur og prøve selv.

Mye varme

Det er vanskelig å se tilbake på denne dagen uten å ta med sola. Den VARMET! Det gjorde også mottakelsen som jeg fikk på Langhus skole. Kom dit for å holde kurs – ikke som gjest. Jeg mener, tar jo betalt for å holde kurs og har da ikke store forventninger til mottakelsen. Jeg fikk et varmt tilbud om kaffe i en munter kaffekopp tatt ut av skapet spesielt reservert for gjester… Så var det mat, is og frukt!
God stemning, men krevende forsamling. De hadde fått sine interaktive tavler, SMARTBoard på slutten av året og tatt dem i bruk etter beste evne. Nå når det endelig ble kurs, eksploderte det i engasjement! De dro i meg fra alle kanter, spørsmålene haglet, og jeg hadde svare strev med å holde meg i nærheten av opplegget. Til slutt vanket det gode ord til meg. Og blomst! Makan!
Jeg gir herved en bukett godord til lærere og ledelse ved Langhus skole – snakker om lysglimt!

Kan ikke annet enn å prise våren etter en slik dag. Et bilde av mine barn for et par år siden i Botanisk Hage. Litt mer vår, men det er lov å drømme!

10 av 100 lysglimt

Det som ansporet meg til å starte denne bloggen var å bli i bedre stand til å ta vare på dagene. Det å gi hver dag sin egen identitet slik at når jeg 100 dager senere ser tilbake så er det en masse lysglimt som viser hvor jeg har vært. I dag, tiende dag passer det godt å gjøre opp status på hvordan jeg ligger an med prosjektet.
Jeg har sett at alle dager har noe godt med seg. De fleste inneholder også en rekke lysglimt. Noen små, andre større. Noen private som jeg ikke vil dele med deg, og andre som jeg gjerne deler. Dette er omtrent som jeg forventet det. Men jeg skal være ærlig å si at dette nok er en tøffere utfordring enn jeg hadde ventet.  Noen dager er det ikke opplagt hva jeg skal skrive om, og da må jeg selv sørge for å komme i posisjon til at livet kan blunke til meg. Dette gjør noe med meg. Jeg blir mer bevisst det positive, og har blitt flinkere til å ta vare på øyeblikkene. Så stiller jeg større krav til meg selv – hva jeg fyller dagen med.
Den store overraskelsen er allikevel noe helt annet. Den er det du som står for. Jeg hadde ikke ventet å få så pass mange lesere. Takk for motivasjonen som du er med på å gi!